Regjeringskvartalet i Oslo er bombet, AUFs ungdomsleir på Utøya er beskutt. Mange døde, flere skadet. Uvirkelig og ubeskrivelig Tragisk. Hvordan blir nasjonen etter dette? Hva gjør dette med oss?
Terrorangrep i andre land har jo skjedd. Tragisk det også selvfølgelig, men det er liksom så langt borte.Det angår oss, men likevel er det fjernt. Det kunne jo ikke skje her i lille, trygge Norge. Naiviteten vår har fått seg en kraftig trøkk, og vi blir nok aldri blåøyde igjen.Vi har i dag blitt tvunget til å se realitetene i hvitøyet, og vi liker ikke det vi ser. Det gjør oss kvalme, kalde og redde. Tryggheten er revet bort. Det er dramatisk.
Vi har kanskje fryktet det, men samtidig har vi kanskje ikke trodd at det skulle skje oss. Nå er spørsmålet: hva blir det neste?
Når tragiske hendelser skjer, når mennesker rammes på værste tenkelige måte, når det som har vært fjernt blir nært, når nasjonen og dens demokrati blir angrepet...da er det godt å kunne omslutte hverandre med varme og omsorg. La oss gjøre det med all den medmenneskelighet vi har. De skyldige skal stilles til ansvar. De uskyldige må vi verne om.
