Når du vet du burde bruke pauseknappen

Når hele deg kjenner at du burde bremse opp, når du vet at du er på vei til en bråstopp...da burde det vel være lett å gjøre nettopp det? Sette på pauseknappen? Men så er det jo lenge siden siste gang det gikk galt, og det er fristende å teste grensene. Finne ut hvor langt du kan gå. For du vil jo gjerne slippe unna egne begrensninger. Bevise at du kan, om du vil og om du får sjansen. Så begynner motoren å gå av seg selv. Det er ikke lenger vanskelig å trykke på pauseknappen. Problemet er å finne den. Du blir sliten, men urolig. Du orker mye, men får ikke med deg stort. Samtaler blir borte på veien. Du sitter stille, men hodet spinner uten at du får tak i tankene. Motoren går. Knappenåler blir bråkete, skyggene intense lyskastere.
Da er det på tide å la motoren hvile litt. For det kan den jo. Ennå. I morgen er pauseknappen ennå ikke borte. Skal du trykke? Kanskje du kan enda litt mer? Ja, for galt har det jo ikke gått i dag heller.