Skjerp deg!

Av og til har jeg lyst til å skrike et høyt "skjerp deg!" Jeg blir frustrert over at noen graver seg ned i et hull av grenseløs selvmedlidenhet på jakt etter andres medlidenhet. Min frustrasjon kommer helt sikker fra en viss selvgjenkjennelse av egenskaper jeg på ingen måte vil vedkjenne meg. Egentlig. Men altså. Det å velte seg i selvmedlidenhet har aldri ført noe endring med seg. Det er lov å synes synd på seg selv innimellom. Det kan til og med være konstruktivt. Noen ganger er det det man trenger for å komme ut av det kjipe, men som med alt annet: for mye av det gode gjør vondt verre.

Nå skal ikke jeg påberope meg å ha noen som helst fasit av noe slag, og det som er riktig for meg er kanskje ikke riktig for deg. Jeg blir irritert fordi jeg også har veltet meg i selvmedlidenhet med håp om sympati fra andre, men fant vel etter hvert ut at det ble alt for passivt. Og her ligger nok kilden til irritasjonen...hvis en har det vondt og vanskelig....hvorfor ikke selv gjøre noe aktivt for å komme seg videre til en bedre tilstand?
Jada, jada...jeg vet jeg både kan provosere og såre...men kan jeg ha et poeng? Og tro meg...jeg vet det er vanskelig, og når det er kjipt er det virkelig kjipt. Og for all det...hvem kan ikke synes synd på seg selv til tider? Jeg mener ikke å bagatellisere noe som helst...men når skal  nok være nok?

Nåja...over til noe helt annet. Natt til i dag (og foregående dager/netter) gjorde vi her hjemme et forsøk på å vinne en bil via internett. Dette gjorde følgelig at nattesøvnen ble noe redusert. Derfor har jeg i hele dag tenkt på hvor godt det skal bli å legge seg tidlig i kveld. Som alle andre dager hvor jeg har lengtet etter å legge meg tidlig, ser det også i kveld ut til å gå i vasken. Jeg antar at dette kan være gjenkjennbart for mange. Men snart er det helg, og da kan man hvile ut med god samvittighet. For ikke å snakke om at det snart er påskeferie :-)
Hvordan det gikk å vinne bilen? Vi vant ikke. Klokken halv ått(ish)  i dag morges gikk vinnerloddet mitt fløyten, mens min bedre halvdel holdt ut til halv ti/kvart på ti(ish). Nå kan en jo alltids si at det var dumt at vi ikke vant, men vi gjorde iallefall så godt vi kunne...og det var verdt et forsøk. Det ble vi ganske tidlig enige om.

Nå skal jeg nok en gang mislykkes med å legge meg så tidlig som jeg har tenkt til fordel for å se noe dårlig på tv. Og jeg kjenner at det er helt greit :)